Astma er en kronisk lungesykdom som fører til betennelse i luftveiene og innsnevring av bronkiene. Selv om det primært er kjent for å forårsake pusteproblemer som pustebesvær, hoste og hvesing, kan astma også ha en betydelig innvirkning på søvnkvaliteten. Det er flere grunner til at astma kan forstyrre søvn, og det er også flere måter å håndtere disse utfordringene på.
Slik påvirker astma søvn
Nattlig astma
Nattlig astma refererer til forverring av astmasymptomer som vanligvis oppstår om natten. Symptomene kan inkludere hoste, hvesing, kortpustethet og en følelse av trykk i brystet. Dette fenomenet er ikke uvanlig blant astmatikere og kan være spesielt problematisk fordi det kan forstyrre søvnkvaliteten. Det er flere faktorer som bidrar til nattlig astma. Blant disse er liggende stilling, som kan forårsake en viss grad av luftveisinnsnevring og komplisere puste; hormonelle forandringer i kroppen som skjer om natten; og kjøligere eller tørrere nattluft, som kan irritere luftveiene.
Forståelsen av hvorfor astmasymptomer ofte forverres om natten er fortsatt et aktivt forskningsområde, men noen teorier peker på naturlige sirkadiske rytmer i hormonproduksjon og immunrespons som mulige forklaringer. For eksempel har studier vist at nivåene av kortisol, et antiinflammatorisk hormon, er lavest om natten, noe som kan føre til økt betennelse i luftveiene og dermed forverring av astmasymptomer.
Nattlig astma kan ha en betydelig innvirkning på livskvaliteten. Ikke bare kan det forstyrre søvn og føre til dagtidstretthet, men det kan også øke risikoen for en alvorlig astmaanfall. Derfor er det viktig å ha god kontroll over astma generelt for å minimere nattlige symptomer. Dette kan involvere bruk av langtidsvirkende bronkodilatatorer før sengetid, opprettholde et rent sovemiljø for å minimere eksponering for allergener og diskutere eventuelle søvnproblemer med helsepersonell for en individuell vurdering og behandlingsplan. I noen tilfeller kan en justering av medisinering eller tillegg av nye medisiner være nødvendig for å kontrollere nattlig astma effektivt.
Pustebesvær
Ulike søvnstadier krever ulike nivåer av respiratorisk innsats. Pustebesvær knyttet til astma kan derfor forstyrre søvnsyklusen og redusere mengden dyp søvn. Pustebesvær er en av de mest fremtredende symptomene ved astma og kan ha en direkte innvirkning på søvnkvaliteten.
Den kroniske betennelsen og innsnevringen av luftveiene gjør det vanskelig å puste fritt, noe som naturligvis kan være forstyrrende under søvn. Dette fenomenet blir ofte verre om natten og er kjent som nattlig astma. Det kan føre til hyppige oppvåkninger, redusert søvnkvalitet og følgelig økt tretthet og redusert funksjon i dagtimene. Når man ligger ned, kan tyngdekraften føre til at lungene endrer posisjon, noe som kan forverre pustebesvær. I tillegg er det naturlige sirkadiske variasjoner i kroppens hormonelle og immunologiske systemer som kan påvirke astma og dens symptomer.
For eksempel, nivåene av stresshormonet kortisol, som har en antiinflammatorisk effekt, er lavere om natten. Dette kan bidra til en økning i betennelse i luftveiene, og dermed forverring av astmasymptomer som pustebesvær.
Forstyrret søvn på grunn av pustebesvær kan også sette i gang en ond sirkel. Dårlig søvn kan bidra til stress og angst, som i seg selv kan forverre astmasymptomene. Videre kan søvnproblemer føre til tretthet og lavere stressresistens neste dag, noe som kan gjøre det vanskeligere å håndtere astma effektivt.
For å håndtere pustebesvær knyttet til astma og forbedre søvnkvalitet, er det viktig med god astmakontroll gjennom riktig medisinering og unngåelse av triggere. Noen finner det også nyttig å sove i en litt oppreist stilling for å lette pusten. Luftfuktere kan hjelpe i tørre miljøer, og et rent soverom kan minske eksponering for allergener som støvmidd, som kan forverre symptomer. Det kan også være lurt å konsultere en lege for en tilpasset behandlingsplan, som kan inkludere justering av medisiner før sengetid for å minimere nattlige symptomer.
Medikamentelle bivirkninger som kortikosteroider
Noen medisiner brukt i behandling av astma, som kortikosteroider, kan påvirke søvn ved å forårsake søvnløshet eller tretthet.
Kortikosteroider, som ofte brukes i behandling av astma og andre inflammatoriske tilstander, kan ha en innvirkning på søvn. Disse medisinene mimikerer effekten av kortisol, et hormon som naturlig produseres i kroppen og har antiinflammatoriske egenskaper. Mens kortikosteroider er effektive i å kontrollere og redusere betennelse, kommer de også med en rekke bivirkninger, og en av dem kan være søvnforstyrrelser.
Særlig kan kortikosteroider føre til søvnløshet, noe som betyr at pasienter kan ha problemer med å falle i søvn eller forbli sovende. Dette kan være spesielt problematisk for personer som allerede lider av andre forhold som forstyrrer søvn, slik som astma. I tillegg til søvnløshet, kan kortikosteroider også føre til en økning i energinivået eller en følelse av uro hos noen mennesker. Dette kan igjen gjøre det utfordrende å slappe av nok til å falle i søvn.
Det er også verdt å merke seg at effekten av kortikosteroider på søvn kan være doseavhengig, med høyere doser som er mer sannsynlige å forårsake søvnproblemer. Videre kan tidspunktet for inntak av medisinen spille en rolle. For eksempel kan inntak av kortikosteroider på ettermiddagen eller kvelden forstyrre kroppens naturlige søvn-våkensyklus og dermed påvirke evnen til å falle i søvn.
På grunn av disse potensielle søvnforstyrrelsene er det viktig å ha en åpen dialog med helsepersonell om eventuelle søvnproblemer du måtte oppleve mens du tar kortikosteroider. Legen kan vurdere om det er mulig å justere dosen eller tidspunktet for medisinering, eller foreslå andre behandlingsmetoder som kan være mindre forstyrrende for søvn.
Angst og stress
Å leve med en kronisk sykdom som astma kan også være en kilde til stress og angst, noe som i seg selv kan forstyrre søvn.
Løsninger
- God astmakontroll: Den første og viktigste trinnet for å forbedre søvnkvaliteten er å ha god kontroll over astma. Dette inkluderer regelmessige legebesøk, riktig bruk av medisiner, og unngåelse av kjente utløsere.
- Sengehygiene: Å bruke hypoallergeniske madrasser og putetrekk, og å holde soverommet fritt for støv, kan redusere eksponering for allergener som kan utløse astmasymptomer.
- Luftfuktere og luftrensere: I noen tilfeller kan bruk av luftfuktere eller luftrensere være gunstig, spesielt i tørre klima eller omgivelser med høy forekomst av allergener.
- Endring av sovestilling: Å sove i en litt oppreist stilling kan bidra til å redusere nattlige symptomer. Dette kan oppnås ved å bruke en kilepute eller ved å justere sengens hodeende.
- Planlegging av medisinering: Det kan være nyttig å justere tidspunktet for medisininntak i samråd med lege for å minimere bivirkninger som kan påvirke søvn.
- Mestring av stress: Teknikker som avslapning, meditasjon og kognitiv atferdsterapi (KAT) kan hjelpe i håndtering av stress og angst som kan forårsake søvnproblemer.
- Fysisk aktivitet: Regelmessig trening kan forbedre både astmakontroll og søvnkvalitet, men det er viktig å unngå intens trening nær leggetid.
- Konsultasjon med søvnspesialist: I alvorlige tilfeller kan det være nødvendig å gjennomgå en søvnstudie for å identifisere spesifikke problemer og utvikle en målrettet behandlingsplan.
