Hvorfor er søvn viktig?
Når vi er våkne får vi inntrykk, beveger oss, men bruker også energi og danner en rekke avfallsstoffer. Det gjenoppretter kroppen under søvn. Når vi sover nedregulerer hjernen bevisstheten vår, musklene slapper av, vi lukker øynene for å redusere ytre inntrykk, hjernen behandler inntrykkene vi har fått i våken tilstand og lagrer noen av disse, vi sorterer ut avfallsstoffer, immunforsvaret styrkes og kroppen reguleres slik at det dannes nytt vev.
Hvorfor endres søvn med livet?
Siden søvn er av avgjørende betydning for at vi skal lagre kunnskap, styrke hukommelsen, kroppens utvikling og vekst, styrke immunforsvaret m.m. er dette avhengig av alder. Behovet for vekst og tilegnelse av kunnskap er størst hos barnet, der søvnbehovet også er størst, og avtar med alderen.
Hvor mye søvn trenger vi?
Behovet for søvn er sterkt avhengig av alder. En nyfødt baby trenger mer enn 18 timers søvn og sover mange ganger i løpet av dagen og natten. Når barnet fyller 3-4 år er søvnbehovet typisk rundt 12 timer, men behovet for å sove midt på dagen blir mindre. Skolebarn har typisk et søvnbehov på rundt 11-14 timer, mens søvnbehovet for tenåringer typisk er 9-11 timer. Søvnbehovet for voksne er vanligvis 7-9 timer per dag. Det er imidlertid store individuelle forskjeller.
Er det normalt å våkne om natten?
Normal søvn innebærer at vi går gjennom ulike stadier av søvn, inkludert lett, dyp søvn og drømmesøvn (REM-søvn). Det er normalt å ha mange små oppvåkninger (typisk 25-75 per natt) som sjelden blir lagt merke til. De fleste opplever imidlertid 2-6 oppvåkninger per natt.
Er det godt å ta en middagslur?
Normalt dekkes de fleste søvnbehov om natten. Det er imidlertid normalt og en god idé å ta en kort lur eller en powernap på rundt ½ time om dagen. De fleste vil oppleve at de er mer uthvilt etterpå.
Hva er drømmer og hvorfor drømmer vi?
Når vi sover, er hjernen vår veldig aktiv. Vi hemmer ofte bevisstheten om dette. Denne aktiviteten er nødvendig for at hjernen vår skal behandle inntrykk. Noen ganger blir vi oppmerksomme på dette, typisk når vi våkner og spesielt ute av drømmer, REM-søvn, hvor hjernen er spesielt aktiv. Dette kalles å drømme. Vi kaller ubehagelige drømmer mareritt.
Er det normalt å sove dårlig en gang i blant?
Søvnen varierer fra gang til gang. Både ytre påvirkninger, som stress, nervøsitet og støy, og indre påvirkninger som sykdom, medisiner eller alkohol kan påvirke søvnkvaliteten. Derfor kan søvnkvaliteten påvirkes og endres. De fleste vil ha perioder hvor søvnkvaliteten er svekket, andre opplever det mer kronisk. Hvis du er i tvil, kan du snakke med legen din om det.
Må jeg legge meg til faste tider?
Generelt er det lurt å legge seg og stå opp til faste tider. Du bør sørge for at du får nok søvn dvs. at du må sørge for at tid i sengen gir tilstrekkelig søvn til å dekke søvnbehovet når du skal stå opp. Det er viktig for døgnrytmen at du får i deg lys, frokost og litt trening når du står opp.
Hvordan påvirker det søvnen din å se på datamaskiner eller smarttelefoner før du legger deg?
Lys – og spesielt blått lys – gjør det vanskeligere å sovne. Hvis du jobber ved en datamaskin, smarttelefon eller ser på TV sent på kvelden, vil det ta lengre tid å sovne. Derfor bør du unngå å sitte foran en skjerm i minst én, gjerne to, timer før du legger deg.
Forbedrer alkohol søvnen?
Nei, alkohol får deg til å sovne lettere, men reduserer søvnkvaliteten.
Forbedrer trening søvnen?
Ja, trening fører til bedre søvn for alle. Du bør imidlertid unngå veldig aktiv trening rett før forventet leggetid, da det aktiverer hjernen og gjør det vanskelig å slå seg til ro.
Hva betyr det hvis du får for lite søvn?
For lite søvn er typisk 1-2 timer mindre per natt enn hva som er tilstrekkelig søvn for vedkommende. For lite søvn kan også oppstå ved uregelmessige eller for sene leggetider.
Det er flere negative helsekonsekvenser av for lite søvn. Hukommelsen og konsentrasjonen din blir dårligere, du blir mer sliten, risikoen for ulykker øker og læringen blir dårligere. I tillegg har du økt risiko for overvekt, diabetes og hjertesykdom på lang sikt. Får du for lite søvn kan du også være utsatt for mer passiv oppførsel og endrede matvaner.
Er det lurt å bruke sovemedisin?
Det finnes mange forskjellige typer sovemedisiner. De fleste sovemedisiner gjør det raskere å sovne, men hjelper ikke på problemer med å ikke få sove gjennom. Medisinen virker ofte i opptil 4-6 uker, deretter avtar effekten hos de fleste. Sovetabletter kan forårsake tretthet i løpet av dagen. Kronisk bruk av sovemedisin kan ha en negativ effekt på helsen. Derfor anbefales ikke sovemedisin ved generelle søvnproblemer. I tilfeller hvor det brukes sovemedisin, anbefales det å bruke dem maksimalt fire uker i strekk. Hvis du er i tvil, snakk med legen din.
Er endring av arbeidstid farlig?
Endring av arbeidstid er vanlig i et samfunn som det danske, hvor omtrent hver 6. person jobber i ulik grad med ulik arbeidstid.
Generelt er det ikke farlig om du følger reglene for skift, får nok hvile innimellom, trener regelmessig, spiser sunt og ikke inntar for mye tobakk og alkohol.
Er snorking normalt?
Opptil en tredjedel av alle snorker ofte eller av og til. Snorking er hyppigere hos menn, og delvis assosiert med fedme. Snorking er vanlig hos barn.
Vanlig snorking er ikke farlig, men hvis det blir pustepauser kan det være farlig.
Er det farlig å ha pustepauser under søvn?
Ja, pustepauser under søvn indikerer søvnapné. Det finnes flere former for søvnapné, bl.a obstruktiv, hvor luftveiene kollapser, og sentral, hvor hjernen ikke aktiverer pusten.
Hvis den obstruktive søvnapnéen er alvorlig nok, kan den forårsake andre sykdommer, bl.a hjerte- og karsykdommer. Obstruktiv søvnapné behandles med en maskin som utvider luftveiene eller noen ganger med kirurgi. Det er også en fordel å gå ned i vekt, det kan redusere søvnapné.
Sentral søvnapné skyldes flere tilstander og kan utløses av blant annet medisiner (f.eks. morfin og lignende), hjernesykdommer eller alvorlige hjertesykdommer.
Er det normalt å gå i søvne?
Barn går ofte i søvne eller beveger seg under søvn. Det kan oppleves som forvirring, søvngjengeri eller søvnskrekk. Det er ufarlig og barn vokser ut av det.
Hos voksne er det flere og ofte mer alvorlige former for søvngjengeri. Hvis søvngjengeri fortsetter etter tenårene eller er funnet hos voksne, bør det undersøkes av et søvnlaboratorium.
Hva er uro i bena, og kan du gjøre noe med det?
Rastløshet i bena er en tilstand med plagsomme føleforstyrrelser, spesielt i bena, men kan også være forstyrrelser i kropp og armer. Det er ofte følelser av uro, boblen, smerte som blir mindre når du beveger bena. Rastløshet i bena oppstår ofte under søvn. Rastløshet i bena kan vanligvis behandles med medisiner, som foreskrives av nevrolog.
Hva forårsaker urolig søvn?
Det er mange forskjellige årsaker til urolig søvn. Det kan være ufarlig, f.eks. barn er svært aktive under søvn, men kan også knyttes til sykdom. Det kan være flere årsaker til urolig søvn. Hvis det oppstår veldig ofte og er et problem for søvnen din, bør du snakke med legen din.
Er det normalt å sovne på dagtid?
Det er normalt å være trøtt på dagtid hvis du ikke har fått nok søvn i løpet av natten eller hvis du har jobbet lenge. På den annen side er det ikke normalt å sovne i situasjoner hvor man bør holde seg våken, til tross for normal søvn. Hvis dette er tilfelle, bør du snakke med legen din.