Søvnapné

Søvnlidelser

Pustepauser (apné) under søvn kan skyldes problemer med å kontrollere pusten eller stenge luftveiene under søvn. Av disse er obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) det vanligste.

Hva er søvnapné?

Obstruktiv søvnapné betyr at luftveiene lukkes under søvn. Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) er en sykdom forårsaket av at de øvre luftveiene kollapser helt eller delvis under søvn. Pusten gjenvinnes under en kort oppvåkning. Ved fortsatt søvn lukkes luftveiene igjen og ny apné oppstår.

Når du lider av søvnapné, opplever du ofte tretthet på dagtid og søvnanfall.

Apnéene varer vanligvis mellom 10-60 sekunder eller lenger. Mer enn 400 apnéer per natt kan lett oppstå.

Søvnforstyrrelsene fører til redusert søvnkvalitet og uttalt dagtretthet med søvnanfall. 

Apnéene forårsaker en reduksjon i oksygeninnholdet i blodet og endringer i blodtrykksforholdet i hjertet og hjernen. Konsekvensene av søvnapné er derfor:

  • Tretthet på dagtid og søvnanfall
  • Psykiske lidelser
  • Sosiale, familie- og yrkesmessige problemer
  • Økt trafikkrisiko ved ulykker
  • Endringer i nattlig hormonproduksjon, for eksempel redusert veksthormon
  • Hos barn irritabilitet og redusert vekst
  • Økt risiko for hjerte- og karsykdommer (høyt blodtrykk og blodpropp i hjertet) og hjerneslag

Søvnapné er derfor assosiert med sykelighet og helsekostnader.

Andre sykdommer som kan se ut som OSAS – først og fremst med tretthet på dagtid og søvnforstyrrelser er:

  • Narkolepsi (en sykdom med søvnanfall, anfall med tap av muskelstyrke (kataplektiske anfall), økt drømmeaktivitet). Les mer om narkolepsi. 
  • Rastløse ben og urolige ben under søvn. Les mer om uro i bena her .
  • Nattlige epileptiske anfall.
  • Lungesykdommer med forverring under søvn: kronisk bronkitt, astmatisk bronkitt og astma.
  • Nevrologiske sykdommer hos barn og voksne som forårsaker forstyrrelser i kontrollen av pusten under søvn.
  • Andre medisinske og psykiatriske sykdommer.
  • En annen type tretthet, for eksempel på grunn av mangel på søvn.

I visse perioder av året kan personer med allergi ha mer uttalt snorking. Hvis det ikke er mistanke om søvnapné, er den primære behandlingen å håndtere allergien, men hvis det er mistanke om søvnapné (pustepauser under søvn), bør du henvises til vurdering.

Hvor vanlig er søvnapné?

​Snorking, som et av de vanlige symptomene på søvnapné, forekommer hos over 20 % av befolkningen, men bare en liten andel har obstruktiv søvnapné.

 Søvnapné forekommer hos barn så vel som voksne. Minst 2-4 % av mennene og 1-2 % av kvinnene har obstruktiv søvnapné. 

Forekomsten av søvnapné øker med alderen.

Hva forårsaker søvnapné?

Årsakene til søvnapné skyldes årsaker som:

  • Overvekt
  • Lokaliserte endringer i de øvre luftveiene som forstørrede mandler og polypper (spesielt hos barn).
  • Innsnevring av nese eller svelg på grunn av tunge, myk gane, etc.
  • Sykdommer i hjernen (f.eks. hjerneslag, skader på ryggmargen eller sykdommer i muskler som muskeldystrofi).
  • Redusert metabolisme (myxedema) eller overforbruk av anabole steroider eller veksthormon.
  • Alkohol og sovemedisiner kan forverre obstruktiv søvnapné.
  • Dårlig hjerte (dårlig pumpeevne).

De vanligste symptomene på obstruktiv søvnapné er:

  • Snorking med pustepauser.
  • Søvnighet og søvnanfall på dagtid, ofte i situasjoner der du ikke ønsker å sovne (teater, møter, trafikk osv.).
  • Uforklarlig/hyppig oppvåkning fra søvn.
  • Økt tendens til å måtte tisse om natten.
  • Moderat konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
  • Følelsen av å aldri være uthvilt.

Sjeldnere:

  • Irritabilitet, humørighet.
  • Impotenslidelser.
  • Smerter i toppen av magen under søvn.
  • Hvordan stiller legen diagnosen?
  • ​Hvis du mistenker søvnapné, vil legen din henvise deg til et søvnlaboratorium eller avdelinger som kan utføre undersøkelser under søvn. 

Søvn, pust og hjertefrekvens undersøkes om natten. Undersøkelsene gjennomføres under innleggelse eller hjemme med poliklinisk låneutstyr.I tillegg vurderes årsakene til tilstanden med blodprøver og legeundersøkelse. Andre sykdommer søkes også avklart.

Framgang

​Snorkere har økt risiko for å utvikle OSAS, spesielt ved vektøkning. Ofte vil etablert OSAS fortsette i mange år ubehandlet, og kun en liten del vil forsvinne av seg selv. Dette gjelder spesielt overvektige som går ned i vekt.

Mange mennesker med søvnapné lever med tilstanden i årevis. De kompenserer for dette ved å ta en lur på dagen når det passer, og trekker seg til siden for å ta en lur i forbindelse med kjøring.

Det er en sammenheng mellom OSAS, hjerte- og karsykdommer og hjerneslag. Behandling av OSAS kan noen ganger forbedre de andre tilstandene.

Hvordan behandles søvnapné?

Normal snorking uten tegn på søvnapné og uten betydelige dagtidssymptomer trenger vanligvis ikke behandles. Ved enkelttilfeller av snorking med ingen eller moderat søvnapné kan kirurgisk inngrep utføres, for eksempel på den myke ganen eller korrigering av forsnevringer i nesen. 

Det bør foretas en sjekk etter behandlingen av pusting under søvn for å sikre at behandlingen hadde ønsket effekt.

Barn med alvorlig snorking eller søvnapné kan behandles med fjerning av mandler eller polypper.

Den mest brukte behandlingen for voksne med OSAS i dag er CPAP (kontinuerlig positivt luftveistrykk), som er en overtrykksbehandling med luft gitt på en ansiktsmaske som dekker nesen. Behandlingen fører til opphevelse av pustepausene, normalisering av søvn og forbedring av dagtidsfunksjon.

Bivirkningene er først og fremst ubehag med masken, tåredannelse, tørre slimhinner. I tillegg til effekt på søvn og pust, har CPAP-behandling også ofte gunstig effekt på høyt blodtrykk, diabetes type 2 (senil diabetes), uregelmessig hjerterytme etc. hos OSAS-pasienter. 

Alt i alt kan man si at CPAP-behandlingen gir redusert stresseffekt på kroppen, som også kan måles ved puls og blodprøver. I tillegg har overvektige OSAS-pasienter ofte lettere for å gå ned i vekt etter å ha startet CPAP-behandling, noe som blant annet skyldes det større psykologiske overskuddet på grunn av bedre søvn.​

Andre behandlingsalternativer inkluderer tannregulering.

Hva kan du gjøre selv?

Det er en rekke tips som kan gjøre livet enklere for personer med søvnapné:

  • Omtrent halvparten av personer med obstruktiv søvnapné er overvektige. Vektreduksjon kan forbedre søvnapné hos overvektige mennesker.
  • Dyrk regelmessig mosjon. Men ikke sport rett før du legger deg, da dette reduserer søvnkvaliteten.
  • Unngå alkohol før sengetid.
  • Sovetabletter kan forverre søvnapné og bør ikke tas.
  • Røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og bør unngås.
  • Passiv røyking er knyttet til snorking, søvnapné og andre pusteforstyrrelser hos barn. Barn bør derfor ikke utsettes for passiv røyking.

Vektreduksjon kan forbedre søvnapné hos overvektige mennesker 

Omtrent halvparten av personer med obstruktiv søvnapné er overvektige. Det anbefales at du prøver å gå ned i vekt hvis du er overvektig.

Regelmessig mosjon 

Trening er viktig for helsen og kan forbedre ditt velvære og til en viss grad forbedre søvnapné. Ikke tren rett før sengetid, da dette reduserer søvnkvaliteten.

Unngå alkohol før sengetid

Alkohol kan forverre søvnapné og forlenge apnéene. Har du inntatt alkohol er det ekstra viktig å bruke CPAP-behandlingen.

Unngå røyking 

Røyking gir dårligere luftpassasje gjennom nesen og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Sovepiller kan forverre søvnapné og bør ikke tas.

Prøv å endre sovestilling

Å sove på siden kan i noen tilfeller redusere søvnapné og holde luftveiene åpne.

Få undersøkt av øre-, nese- og halslege

Hvis du har en skjev neseskillevegg eller hvis luftpassasjen gjennom nesen er et problem for deg.

Posisjonell søvnapné – stillingssøvnapné

Hva kan du kan gjøre når du lider av søvnapné, men kun når du legger deg ned og sover på ryggen – såkalt stillingssøvnapné.

Ofte er denne typen søvnapné i den milde til moderate enden, og langsiktige helseskader er minimale.

Den behandles fordi du blirsøvnig på dagtid, med en tendens til å døse ned i monotone situasjoner når du setter deg ned, samt snorking.

Det finnes ulike behandlinger som kan få deg til å sove mindre på ryggen, og dermed redusere apnéene (pustepausene).

Du får en tennisball med en klips som du kan feste til nattkjolen/tskjorte el. lign., på ryggen mellom skulderbladene. Dette betyr at du ikke kan sove på ryggen. Bruk den hver natt i 2-3 uker, og får du bedre søvn og mindre søvnighet på dagtid, kan du fortsette med den.
 
Er du overvektig vil ofte et vekttap på 6-10 kg bedre søvnen din.