Søvnvansker er definert som tilstander hvor du har problemer med å sovne, vansker med å sove natten igjennom, eller hvor du våkner for tidlig, og hvor søvnvansker er forbundet med uttalte dagtidssymptomer, f.eks. i form av tretthet på dagtid.
Hva er søvnvansker (søvnløshet)?
Søvnproblemer er blant de hyppigste og mest plagsomme symptomene som påvirker befolkningen som helhet og er en viktig årsak til kontakt med spesielt allmennlegen. Avhengig av varigheten kan søvnvansker deles inn i:
- Forbigående søvnvansker som varer i dager
- Kortvarige søvnvansker som varer noen uker
- Kroniske søvnvansker som varer måneder til år
- Søvnvansker kan føre til nedsatt funksjon på dagtid, for eksempel i form av utmattelse, og er blant annet knyttet til sykelighet og helsekostnader.
Den internasjonale sykdomsklassifiseringen deler søvnvansker inn i flere undertyper, inkludert søvnvansker som oppstår uten åpenbar årsak (primær søvnløshet) og søvnvansker som oppstår sammen med eller som en konsekvens av psykiatriske, medisinske eller andre søvnforstyrrelser.
Hvor hyppig er søvnproblemer?
Søvnvansker er ekstremt vanlig. Så godt som alle mennesker vil oppleve akutte eller kortvarige søvnvansker en eller flere ganger i løpet av livet på grunn av stress, endringer i miljøet/soverommet, støy eller andre årsaker.
- Søvnløshet blir mer vanlig med alderen, og kvinner har det mer enn menn.
- Mellom 10-20 % er plaget av kroniske søvnvansker.
- Omtrent hver 10. voksne bruker ofte sovemedisin om natten.
- Søvnløshet kan oppstå i barndommen og noen ganger fortsette inn i voksen alder
Hva forårsaker søvnvansker?
Årsakene til forbigående eller kortvarige søvnvansker er ofte velkjente og skyldes ytre årsaker som:
- Stress
- Annet miljø/endringer på soverommet
- Innleggelse på sykehus
- Følelsesmessige forhold
- Sosiale eller arbeidsrelaterte forhold, for eksempel skiftarbeid, kollegiale problemer eller annet
- Akutt sykdom
Ved kroniske søvnvansker bør andre årsaker vurderes. Andre faktorer som kan forårsake søvnvansker:
- Upassende sovevaner
- Inntak av store måltider, kaffe, te, alkohol og røyking før sengetid
Søvnvansker kan også sees ved forskjellige typer sykdommer:
- Psykiatrisk sykdom som depresjon, angst eller mani.
- Medisinske sykdommer, for eksempel hjerte- og lungesykdommer, økt metabolisme, etc
- Pause i pusten mens du sover (søvnapné).
- Rastløse ben og visse nevrologiske sykdommer (f.eks. demens og Parkinsons sykdom).
- Medisiner som prednisolon, diuretika, kreftmedisiner og visse typer blodtrykkssenkende legemidler.
- Alkohol- og rusmisbruk samt vedvarende bruk av sovemidler kan gi kroniske søvnvansker, spesielt i forbindelse med forsøk på å stoppe disse.
- Hos eldre kan nattlig vannlating forstyrre søvnen betydelig.
- Sjeldnere årsaker inkluderer smerter på grunn av for eksempel bindevev, ledd- og ryggsykdommer.
Ofte er det en subjektiv følelse av søvnvansker, uten å kunne finne noen umiddelbar årsak.
Hva er symptomene på søvnproblemer?
De vanligste symptomene på søvnproblemer inkluderer:
- Vanskeligheter med å sovne
- Problemer med å sove natten igjennom.
- Du våkner tidlig om morgenen.
- Følelse av utilstrekkelig søvn.
Følgende symptomer er ofte forbundet med søvnvansker:
- Tretthet i løpet av dagen
- Konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
- Tristhet og depresjon
- Muskel sårhet
- Hodepine
Hvordan stiller legen diagnosen?
Som hovedregel er det ikke behov for mer omfattende undersøkelser av personer med søvnvansker fordi det ofte er en relativt åpenbar årsak til søvnvanskene. Det er sjelden grunn til å gjennomføre en søvnstudie ved søvnlaboratorier, da søvnen ofte er normal. Det er imidlertid visse individer som kan ha nytte av å bli undersøkt av søvnlaboratorier. Dette inkluderer blant annet personer med:
- Pauser i pusten mens du sover (søvnapné). Les mer om søvnapné.
- Nattlige anfall hvor det for eksempel er mistanke om epilepsi.
- Nattlige kramper eller uro i bena. Les mer om uro i beina.
Bedring
De fleste blir bedre spontant. Dette er spesielt tilfellet for kortvarige søvnvansker, som vanligvis har en åpenbar årsak og sjelden krever behandling.
Noen av disse tilfellene blir imidlertid kroniske. Det er mange grunner til dette. Angst, nervøsitet og forventning om søvnmangel i forbindelse med innsovning kan etter hvert føre til en vedvarende følelse av søvnproblemer.
Kronisk bruk av sovemedisiner kan føre til avhengighet.
Hvis du har en psykiatrisk eller medisinsk sykdom, tar andre medisiner, har smerter eller eventuelt misbruk, kan dette også påvirke forløpet.
Hvordan behandles søvnvansker?
Det er bare en liten del av tilfellene med søvnproblemer som må behandles. Årsaken til søvnvansker bør finnes og eventuell bakenforliggende årsak bør behandles, uavhengig av om det skyldes psykiatriske årsaker, smerter, nattlig vannlating eller andre sykdommer.
Smerter kan eventuelt behandles med smertestillende ved leggetid.
Eventuelle hjerte- eller lungesykdommer som kronisk bronkitt med nattlig hoste, sent inntak av for eksempel prednisolon eller vanndrivende medisiner kan avhjelpes ved å endre medisininntaket.
Det er ofte verdifullt å gjennomgå søvnrutiner (søvnvaner, trening, alkohol, røyking, kosthold, stress). Alkohol har en svært negativ innvirkning på søvnen, trening er generelt gunstig men skadelig rett før søvn, store måltider og fete og salte ting bør unngås før leggetid etc.
I visse tilfeller kan sovehjelp brukes. Dette gjelder blant annet:
- Spesielle forhold med forbigående søvnvansker, f.eks. ved sosiale eller følelsesmessig belastende hendelser, ved yrkesmessige forhold hvor søvnen er kortvarig stabilisert, ved sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom mv.
- Enkelte tilfeller av skiftarbeid og endring av tidssone (jetlag – går som regel over spontant).
- Enkelte tilfeller for å bryte en kronisk søvnforstyrrelse.
- Ved psykiske lidelser i akuttfasen.
Det er forskjell på sovemidler. Generelt kan sovemidler føre til tilvenning, som gjør at de mister effekten. siden de fleste sovemidler kan gi både bivirkninger og ha en negativ effekt sammen med andre typer medisiner, anbefales derfor ikke kronisk bruk.
For å unngå tilvenning til sovemidler, anbefales det generelt:
- Bruk lavest mulig dose.
- Bruk kortest mulig behandlingsvarighet.
- Bruk legemidler med kort eller middels elimineringstid, f.eks zolpidem eller zopiklon.
Det finnes en nyere type medisin som inneholder stoffet melatonin, som enkelte kan ha nytte av i forbindelse med dårlig nattesøvn, og som er forskjellig med hensyn til bruk og bivirkninger.
- Snakk med legen din dersom du bruker eller vurderer å bruke sovemedisin!
Hva kan du gjøre selv?
Det finnes en rekke tips som kan gjøre livet enklere for personer med søvnproblemer:
- De fleste tilfeller av forbigående søvnvansker går over av seg selv, og det er sjelden nødvendig å behandle med for eksempel medisiner i form av sovemidler.
- Velg en sunn og regelmessig livsstil.
- Gå til sengs og stå opp til faste tider.
- Unngå store måltider, te, kaffe, røyking og alkohol før sengetid
- Sørg for regelmessig mosjon. Ikke tren rett før sengetid.
- Sørg for et rolig soverom, ikke for varmt eller for kaldt.
- Unngå kontinuerlig bruk av sovemedisin med mindre du har diskutert dette med legen din